Statsbudsjettet for 2026

Statsbudsjettforslaget ble lagt frem 15. oktober. Nedenfor omtaler vi de viktigste skatte- og avgiftsforslagene for personer og bedrifter.

Det er viktig å presisere at dette er regjeringens forslag, og at det endelige opplegget ikke vil være klart før ut i desember. Viktig er det også å være klar over at det i år, pga. Stortingets sammensetning, vil være større usikkerhet enn tidligere knyttet til det endelige utfallet.

Regjeringen skal forhandle med fire partier på den rødgrønne siden for å få budsjettet i havn, og allerede nå er det klart at dette kan bli svært utfordrende.

Vi går noen spennende uker i møte.

Skatteendringer

Endrede beløpsgrenser

• Det foreslås en rekke endringer i beløpsgrenser i skattesystemet. Det viktigste er:
• Personfradraget økes fra 108 550 til 114 210 kroner, mens minstefradraget i lønn økes fra 92 000 til 95 700 kroner.
• Finnmarksfradraget økes fra 30 000 til 45 000 kroner.
• Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med sikte på å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av denne stortingsperioden.
• Foreldrefradraget reduseres fra 25 000 til 15 000 kroner for første barn og fra 15 000 til 10 000 kroner for barn utover det, i lys av reduserte priser i barnehage og SFO.
• Det innføres et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard.
• Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes fra 15 000 til 25 000 kroner.
• Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.

Arbeidsfradrag for unge

Det foreslås en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forsøket skal bidra til mer kunnskap om et slikt fradrag kan bidra til å få flere i arbeid. Målgruppen for forsøket er personer født 1991–2006. Blant disse trekker skattemyndighetene tilfeldig ut 8 prosent (om lag 100 000 personer) som får rett på arbeidsfradrag. Forslaget har vært på høring.

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Beskatning av formue

Det innføres en ordning med utsatt betaling av formuesskatt rettet mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. Forslaget har vært på høring.

Andre forslag:

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner. Det foreslås videre at innslagspunktet på 20,7 mill. kroner i 2025 for trinn 2 opprettholdes reelt.
• Innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten videreføres nominelt på 10 mill. kroner..
• Modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, forbedres. Se nærmere i Prop 1 LS (2025-2026) kap. 5.3. Den reviderte modellen skal gi vesentlig mer treffsikre anslag på boligers markedsverdier, særlig for de dyreste og de billigste boligene..
• Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge ved utflytting: Det foreslås å endre skatteloven § 2-1 syvende ledd slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge vil være om skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, det vil si 31. desember dette året. Forslaget har bakgrunn i vedtak fra skatteklagenemda.

Firmabilbeskatningen

På bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget vil Regjeringen i 2027-budsjettet komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, herunder treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper samt eventuelle forslag til regelverksendringer.

Nye regler for innbetalt kapital sendes på høring

Regjeringen sender to likestilte løsningsforslag på høring. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.

Se Høringsnotat 15. oktober 2025

Hull i skattesystemet tettes

Flere hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet gjelder dette:

• Muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag, tettes. Dette er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter Norge og i utlandet.
• Det foreslås å tette et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging, den såkalte «borettslagsmodellen». Det foreslås at adgangen til skattefri fusjon etter denne modellen skal fjernes og at dette skal gjelde fra 15. oktober 2025, dagen statsbudsjettet ble fremlagt. Det avgjørende vil være om beslutningen om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen. Det foreslås særlige regler for ikraftttredelse for boligutviklingsprosjekter som er igangsatt eller der planleggingsprosessen har kommet et stykke på vei. Se nærmere i Prop. 1 LS (2025-2026) kap. 6.5.

Se også pressemelding fra Finansdepartementet

Grunnrentebeskatning: forslag som sendes på høring

Dette gjelder:

• Redusere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft, fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Vannkraft: Se Høringsnotat 15. oktober 2025
• Riktigere avgrensning av fratrekksretten for oppdrettsavgiften i grunnrenteskatten for havbruk. Se Høringsnotat 15. oktober 2025

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Endringene i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto skal motvirke dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre rammevilkår. Samtidig vil mulighetene for utilsiktede tilpasninger bli redusert. Forslaget har tidligere vært på høring.

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Andre forslag som gjelder næringsdrivende

• Det foreslås flere endringer i suppleringsskatteloven. Se 1 LS (2025-2026) kap. 9.
• Minstesatsen for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 pst. til 80 pst..
• Lette elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift..
• Sektoravgiftene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet økes for å finansiere satsinger i sektorene..
• Det foreslås at skjerpelsen i adgangen til å fradragsføre tap på kundefordringer på nærstående selskap (mer enn 90 % eierandel) som er foreslått for merverdiavgift, også skal gjelde for adgangen til å kreve skattemessig fradrag.

Avgiftsendringer

Viktig elbilfordel fases ut

Regjeringen foreslår å redusere grensen for det gjeldende elbilfritaket fra 500 000 til 300 000. Forslaget innebærer at det blir beregnet mva på vederlag som overstiger 300 000.

Det foreslås spesifikke overgangsregler for leasing og for leasingkontrakter inngått før 1. jan 2026.

Forslaget foreslås å tre i kraft 1. januar 2026. Det varsles videre at fritaket vurderes avviklet fra 1. januar 2027.

Se pressemelding fra Finansdepartementet.

Engangsavgift på motorvogn

• For 2026 foreslås en større omlegging av engangsavgiften på personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) med forbrenningsmotor. Forslaget innebærer at:
• De fleste personbiler med forbrenningsmotor får en avgiftsøkning på 20 000 til 30 000 kroner.
• De fleste varebiler med forbrenningsmotor får en avgiftsøkning på 8 000 til 16 000 kroner.
• Engangsavgiften på minibusser klasse 2 med forbrenningsmotor vil i gjennomsnitt øke med om lag 5 000 kroner.
• Forslaget har delvis en miljømessig begrunnelse, delvis er det motivert av et ønske om at andelen fossilbiler ikke øker som følge av mva-grepene som gjøres for elbiler.

Les mer

El-avgift

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.

Co2-avgifter

Regjeringen foreslår at klimaavgiftene i 2026 følger den lineære opptrappingen til 2 400 2025-kroner per tonn CO2 i 2030. Etter 2030 foreslår regjeringen å videreføre den lineære opptrappingen, slik at avgiften blir 3 400 2025-kroner i 2035.

Klimaavgiftene øker samlet med 14 % for 2026.

Andre forslag til endringer i klima- og miljøavgifter:

• Det innføres et generelt fritak i CO2-avgiften for mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen
• Det innføres en ny sats i CO2-avgiften for mineralske produkter for fiske i nære og fjerne farvann.
• Satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes til 799 kroner per tonn CO2.
• Redusert sats for utenriks sjøfart avvikles.
• Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen.
• Det innføres et fritak ved rensing av svovelheksafluorid (SF6).
• Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisstigning.

Redusert adgang til tapsføring av mva ved krav mot nærstående

Regjeringen foreslår å endre merverdiavgiftsloven § 4-7 slik at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom fordringen gjelder et nærstående selskap.

Etter utløpet av fristen kan det ikke kreves tapsføring, selv om kravet senere blir tapt.

Regelen vil få uheldige konsekvenser for selskapene som rammes. I tillegg til at de mister utestående, vil merverdiavgiften som er beregnet på leveransen nå utgjøre en endelig kostnad.

Forslaget foreslås å tre i kraft 1. januar 2026.

Endringer i plikten til å beregne mva ved internasjonal tjenestehandel

Det foreslås at norsk-registrerte utenlandske foretak, som ikke har fradragsrett for mva, får plikt til å beregne mva ved kjøp av fjernleverbare tjenester som er til bruk i Norge.

Endringen vil i hovedsak få betydning for finansnæringen, som i dag ikke beregner mva ved overføring av tjenester fra utenlandsk hovedkontor til norsk NUF.

Departementet utreder nærmere innføring av tilsvarende plikt til å beregne mva på innkjøpte tjenester for finansforetak i utlandet. Dette for å skape like konkurransevilkår.

Det foreslås innført korresponderende fradrags-/refusjonsrett for tjenester kjøpt inn til norsk enhet som er til bruk for utenlandsk del av foretaket.

Forslaget foreslås å tre i kraft 1. januar 2026.

Spørsmål/kommentarer om nyhetsbrevet?
Send en e-post til [email protected]